8 TING DU KAN TAKKE NEI TIL PÅ FØDESTUEN

Den dagen man reiser inn på sykehuset for å føde blir man ofte møtt av mer eller mindre forståelige og nødvendige prosedyrer. Ved å være en aktiv og informert gravid/fødende, er det lettere for deg å ta informerte valg og være med på avgjørelser under fødselen din.
 

Still deg selv og jordmoren din spørsmål når det skal utføres prosedyrer:

FORDELER; hva er fordelen med prosedyren?

RISIKO; hva er risikoen ved prosedyren?

ALTERNATIV; finnes det andre alternativer til prosedyren?

INGENTING; hva vil skje om vi ikke utfører prosedyren? (eller, må vi utføre prosedyren Nå?)

Husk at det er DIN kropp, DIN fødsel og DITT barn. Ingen kan gjøre utføre prosedyrer eller gi noe til deg eller barnet ditt, uten at du/dere samtykker til det og så fremt det ikke er en medisinsk indikasjon for det.

DETTE KAN DU TAKKE NEI TIL PÅ FØDESTUA

1. Induksjon

Det er godt dokumentert at induserte (igangsatte) fødsler øker risikoen for instrumentelle fødsler (tang-/vakuumforløsning og/eller keisersnitt) og risikoen for dårligere fødselsopplevelser enn de fødslene som får lov til å starte av seg selv. Såfremt det ikke er en dokumentert medisinsk indikasjon for å sette i gang fødselen, er det INGEN som kan sette i gang fødselen din uten at du samtykker til det. Det skal med andre ord være medisinske grunner som gjør at barnet har det bedre utenfor maven enn inni. 

2. Innkomst CTG

Ved innkomst ved de fleste fødeavdelinger i Norge i dag er det vanlig at det tas en test av hjerteslagene til barnet ved hjelp av CTG, samtidig som rieaktiviteten registreres. En slik test varer i ca. en halv time og registrerer i tillegg barnets reaksjon på sin egen aktivitet.  

Det er imidlertid dokumentert at innkomst CTG ikke gir helsemessige gevinster for mor og barn sammenlignet med overvåking ved hjelp av jordmorstetoskop eller doppler hos lavrisikofødende. 

Bruk av CTG er derimot assosiert med flere blodprøver fra fosteret,  økt forekomst av epiduralbedøvelser og keisersnitt. Mange kvinner rapporterer også om at det begrenser deres mobilitet, er forstyrrende for fødselsarbeidet og øker risikoen for opplevelse av mer smertefulle rier. I den norske fødselsveilederen fra 2008 har man for friske kvinner med ukompliserte svangerskap anbefalt at de bør tilbys overvåking i aktiv fødsel ved hjelp av jordmorstetoskop eller med dopplerutstyr.

http://www.pubfacts.com/detail/23684697/Oxytocin-and-dystocia-as-risk-factors-for-adverse-birth-outcomes:-A-cohort-of-low-risk-nulliparous-w

3. Amniotomi – ”ta vannet”

Barnet ligger inni en sekk med fostervann. Når barnet beveger seg nedover i bekkenet ligger den fremdeles inni i denne sekken, såfremt det ikke har gått hull på fosterhinnen. Det er IKKE nødvendig å ta hull på fosterhinnen for at barnet skal fødes, i noen sjeldne tilfeller fødes til og med barnet liggende i fostersekken – men i alle andre tilfeller går vannet av seg selv i løpet av åpnings- eller utdrivningstiden. 

Vannet blir ofte tatt av jordmor for å få fortgang i fødselen, da fostervannet kan stimulere til kraftigere og tettere rier. Kvinnene rapporterer imidlertid om skarpere og mer smertefulle rier, og tas vannet før barnet har kommet langt nok ned i bekkenet og ikke har rotert ferdig, kan det øke risikoen for at barnet stiller seg i en mindre gunstig posisjon ned i bekkenet.

4. Ristimulerende drypp

Mange kvinner opplever at riene blir dårligere når de kommer inn på sykehuset. Om riene ikke tar seg opp etter en viss tid, ønsker ofte jordmor ofte å henge opp et ristimulerende drypp for å få fart på fødselen. Det er HELT fysiologisk NORMALT at riene for en periode blir dårligere når mor utsettes for forandringer, som det er å reise hjemmefra og komme inn på sykehuset i et fremmed miljø. Det oppstår en stigning i mors adrenalinnivå når hun blir stresset, føler seg usikker, spent eller engstelig. Adrenalinet påvirker livmorsammentrekningene og riene kommer sjeldnere/er svakere. 

Når mor har vært en tid på fødestuen, avhengig av hvor godt hun blir ivaretatt og hvor trygg hun føler seg, vil riene igjen ta seg opp fordi adrenalinet synker og oxytocinet stiger igjen. Såfremt barnet har det fint i maven og mor har det greit, er det INGEN grunn for å stimulere riene med syntetisk oxytocin, som ofte gir mer smertefulle og hyppigere rier. Et ristimulerende drypp øker også risikoen for tang-/vakuuforløsninger og keisersnitt. 

I overgangen mellom åpningsfasen og trykkefasen er det også ofte at riene kommer sjeldnere og ikke er så intense. Det er også helt fysiologisk riktig. Kroppen trenger tid til å innhente seg og mor trenger å samle krefter før hun skal starte å trykke. Det er en gave fra naturen! Bruk den godt, hvil og spis og ikke la jordmoren stresse deg. Vær i bevegelse! Så lenge babyen har det bra i maven, er det INGEN grunn til å henge opp et drypp.

5. Føde på ryggen

Av en underlig årsak jeg ikke kan forklare, føder en STOR prosent av alle kvinner liggende på ryggen med bena i benholdere.  Liggende fødestillinger er ikke gunstig for barnet som skal fødes eller kvinnen som skal føde, og det gir et fiksert/lite bevegelig bekken som det er vanskeligere for barnet å passere gjennom. De fleste kvinner opplever også å bli mer smertepåvirket i en liggende fødestilling. Dette er en stilling som KUN er gunstig for den som skal hjelpe deg i det barnet fødes, fordi det er en bedre arbeidsstilling for jordmoren/legen.

Oppreiste fødestillinger har hovedsakelig fordelene ved at det er lettere å trykke, man får hjelp fra tyngdekraften, bekkenet utvider seg maksimalt og barnet får best mulig oksygentilførsel. Det er også mulig og fordelaktig og bevege/gynge på bekken/hofter, som gjør det lettere for barnet og rotere seg ned i bekkenet. Oppreiste fødestillinger reduserer derfor risikoen for tang/vakuumforløsninger og episiotomi (klipping i underlivet). De fleste kvinner rapporterer også at de takler riene bedre og har redusert smerteopplevelse når de kan bevege seg i fødsel.

6. Tidlig avklemming av navlesnoren

Tidlig avnavling defineres ved at navlesnoren avstenges før det er gått 30 sek eller aller helst før barnet har trukket pusten for første gang. 

Sen avnavling defineres ved at man venter til navlesnoren har sluttet å pulsere (minst 3-4 min) og blod ikke lenger passerer fra morkaken til barnet før man klemmer av navlesnoren. Merk deg at det er når navlesnoren klemmes av og ikke når den klippes, da dette ofte skjer senere. 
Er du informert om denne rutinen og hva det innebærer for barnet ditt? 

Begrunnelsen for tidlig avnavling i dag er at sykehuset vil sikre seg prøve fra navlestrengsblodet for å kvalitetssjekke det de gjør i forbindelse med fødselen, og for å kunne dokumentere at fødselshjelpen har vært forsvarlig i tilfelle et søksmål.. Det finnes INGEN forskning som kan dokumentere og forsvare denne rutinen i henhold til hva som er det beste for fødekvinnen og barnet.  

Nyere forskning viser imidlertid at barnet har det best om det avnavles sent og får tilført blodet som ligger i navlesnoren og morkaken. Om man venter 3 minutter i stedet for 5 sekunder med å avnavle barnet, betyr det at barnet får 30 % større blodvolum og opptil 60 % flere røde blodlegemer som kan transportere oksygen. Blodet gir en netto overføring på 75-100 ml blod hos fullbårne som:

• inneholder stamceller som forebygger infeksjoner og kan forebygge sykdommer senere i livet
• forebygger jernmangelanemi hos små barn
• redusere respiratoriske problemer hos den nyfødte
• stabiliserer blodtrykket og letter respirasjonen

http://www.helsebiblioteket.no/microsite/fagprosedyrer/fagprosedyrer/avnavling-av-nyf%C3%B8dte

7. Veiing og måling i timene etter fødsel

Barnet blir verken tyngre eller lengre de første timene etter en fødsel. Det er derfor IKKE viktig eller noen medisinsk indikasjon for at barnet skal tas fra mor og brystet for å legges naken på en kald vekt i løpet av de første timene etter en fødsel. 

Rett etter fødsel er oksytocin nivået til mor, far og barn på sitt aller høyeste. Det er viktig at den første tilknytningen og ammingen IKKE forstyrres av unødvendige prosedyrer, bråk eller stress på fødestua.  

Forskning viser at uforstyrret hud-mot-hud kontakt i timene (og dagene) etter en fødsel fremmer:

• ammingen
• tilknytningen mellom mor/barn/far
• barnets regulering av kroppstemperatur, respirasjon, hjertefrekvens, blodtrykk og blodsukker
• reduserert stress hos mor og barn
• økt immunforsvaret hos den nyfødte
• økt overlevelse og reduserer sykehusoppholdet for syke og premature barn 

 8. K-vitamin injeksjon

Alle nyfødte i Norge får K-vitamin tilskudd etter fødselen, som regel intramuskulært. Vitamin K, også kalt koaguleringsvitamin, regulerer blodets levring. Nyfødte barn får et forebyggende tilskudd av 1 mg vitamin K like etter fødselen for å redusere risikoen for livstruende blødninger. Dette gjøres fordi morsmelk inneholder for små mengder av K-vitamin og det nyfødte barnets bakterieflora er ikke i stand til å produsere nok selv. 

K vitamin er gitt til nyfødte barn i Norge i over 50 år. Ofte gis sprøyten til den nyfødte uten at foreldrene er informert. Dette til tross for at det fortsatt blant fagfolk er strid om bruk av K-vitamin til spedbarn. Det ble imidlertid gitt K-vitamin i dråpeform i en periode da K vitamin injeksjoner ble satt i sammenheng med økt risiko for barneleukemi. Vitamin K øker koaguleringen av blodet, og Tidsskrift for Den norske legeforening har i en tidligere artikkel stilt spørsmål om en mulig sammenheng mellom økningen i blodpropp i tidlig alder og K-vitamintilskudd hos nyfødte. Andre bivirkninger som har vært diskutert er autisme og hurtigvoksende svulster.  

Det stilles fremdeles spørsmål rundt denne prosedyren, og foreldre vet i de fleste tilfeller for lite til å kunne ta et informert valg når sprøyten skal settes etter fødsel. Mange blir heller ikke spurt om de ønsker denne injeksjonen. Det er ikke lov å gi noe til barnet ditt uten at du samtykket! Husk å sette deg inn i den informasjonen som finnes før fødsel, så du kan ta et informert valg ift om du ønsker at barnet ditt skal få K-vitamin eller ikke etter fødsel.

Gode ønsker for fødselen!

Jordmor Kristina